Om IntegrityView

IntegrityView er en kommersiell og forbedret variant av autobiographical Implicit Association (aIAT), Sartori et al., 2008.

aIAT bygger videre på forskning som er utført på blant annet Implicit Association Test (IAT), (Greenwald et al., 1998) og forskning på metoden, primært utført ved University of Washington, University of Virginia, Harvard og Yale.

IAT er en hypotesetest som blant annet brukes til å fastslå en persons holdninger eller bias (partiskhet / forutinntatthet som finnes i lagret i den underbevisste delen av hjernen, som personen ikke er klar over). 

Brian Nosek, Anthony Greenwald og Mahzarin Banaji. De ledende forskerne bak IAT og Project Implicit. Mer enn 20 millioner tester er gjennomført på over 26 språk. 

IntegrityView er responstidsbasert (RT) og identifiserer respondentens (den som testes') sanne selvbiografiske minner om en hendelse eller intensjon i en kognitivt utfordrende kategoriserings- og koordinasjonsoppgave.  

​

Opplevelser vi mennesker har i hverdagen kodes inn i våre hjerneceller hvor tilgangen til de ulike minnene rutes som assosiasjoner via nevrale nettverk. Med aIAT og IntegrityView er det mulig å identifisere hvilket av to motstridende hypoteser om en hendelse eller intensjon som er det sanne, innprentede minnet i respondentens hjerne.

Professor Guiseppe Sartori, University i Padova, Italia demonstrerer på bildet en treffsikker ID test som er basert på samme prinsipper som aIAT / IntegrityView. 

IntegrityView - metoden

Metoden bak IntegrityView / aIAT består av en datastyrt kategoriseringsoppgave. Testen inkluderer stimulus som tilhører fire kategorier, hvorav to er logiske kategorier og er representert ved nøytrale setninger som vi vet med sikkerhet alltid er sanne for respondenten; For eksempel: - "Jeg holder på med en test", eller som alltid er falsk for respondenten; - for eksempel: "Jeg er nå i Hellas".

​

De to andre kategoriene i testen er representert ved to motstridende versjoner av en selvbiografisk hendelse (f.eks. Jeg var i Paris i Julaften, eller Jeg var i Norge Julaften), der en av påstandene må være sann, men kun den ene påstanden kan være sann for det gitte tilfellet vi skal teste. Den sanne selvbiografiske hendelsen om hvor personen var Julaften blir identifisert ved at påstander fra alle fire kategoriene pares i ulike kombinasjoner i testen. Paring av sanne nøytrale påstander med det sanne minnet om hvor respondenten befant seg på Julaften forventes å gi raskere reaksjonstid i testen, enn paring av sanne nøytrale minner med den usanne hypotesen (om oppholdssted på Julaften).

Treffsikkerhet

Nøyaktigheten for aIAT / IntegrityView er 92% (alle tester i alle studier) og 94% for re-tester (samme test utført på nytt).

For tester som oppnår en score på D-aIAT > < 0,6 (Dvs alle tester med score høyere enn + 0,6 og - 0,6, har aIAT / IntegrityView oppnådd følgende resultater:
Høyere enn 99% nøyaktighet for personer som ikke forsøker å jukse.+
Høyere enn 99% nøyaktighet for personer som har forsøkt å jukse, men som ikke har fått opplæring i juks.
93,5% nøyaktighet for personer som har fått instruksjoner i juks ved D-aIAT > 0.6.
 

* Noter at den versjonen av testen som ble brukt for å avsløre juksere som samlet oppnår 93,5 % treffsikkerhet, hadde en åpen algoritme som godtok ekstreme verdier. Den versjonen som brukes i dag i IntegrityView har en lukket algoritme som ikke tillater ekstreme verdier, som medfører forventet høyere treffsikkerhet for juksere som har fått opplæring, enn de 93,5 % som er gjelder for testen med åpen algoritme.

Når testen bruker en D-aIAT på 0,6 som referanseverdi, vil ca 18% av testene oppnå en score lavere enn D-aIAT 0,6. Dette vil også avhenge av hvor gode instruksjoner som gis før testen og hva som testes. 
 
aIAT har blitt godtatt som bevis i rettssystemet i henhold til Daubert Standarden et 20-talls ganger. De fleste av sakene var høyprofilerte drapssaker, ble aIAT brukt for å avgjøre om den siktede / dømte hadde "criminal intent". Dvs minner om hvorvidt forbrytelsen og drapet var planlagt eller basert på en impulsiv handling. En av sakene testen ble brukt i var en svært stor hvitvaskingssak mot en regnskapsfører som hevdet at han ikke kjente til at penger han overførte ble hvitvasket. En sak ble ført mot antidopingbyrået WADA i tillegg til flere forsikringssaker som blant annet handlet om påstått whiplash.

​

En tidlig versjon av aIAT fikk et lite gjennombrudd da den ble brukt i "Spygate" saken. Testen var med å identifisere hvem i Ferrari sitt Formula 1 racing team som hadde overlevert bedriftshemmeligheter til McLaren. Testen ble brukt både på hovedpersonen og hans hustru, samt for å avdekke om flere andre var involvert. McLaren ble i 2007 dømt til å betale Ferrari 100 millioner dollar for industrispionasje. Testen er også brukt av fotballklubber som blant annet Chelsea, som har brukt testen til å teste nye spillerkjøp. For eksempel i forhold til om spillere skjuler skader og alder på spillere fra Afrika.  

​

Det foreligger en omfattende juridisk vurdering på over 40 sider, samt rettsavgjørelse fra Trieste Court of Appeal (Trieste lagmannsrett) i Italia som sier at aIAT er i samsvar med Daubert-standarden for bevismidler. Testen oppfyller dermed de strenge kravene til bevismidler i land som har adoptert den nye Daubert Standarden for bevismidler, som er en langt mer vitenskapelig-, og strengere bevisstandard enn bevisstandarden som brukes i Norge. Du kan lese mer om Daubert Standarden HER.

​

Bildene over viser treffsikkerhet oppnådd i en studie der IntegrityView er modifisert som en ID test. Grafen viser at testen tydelig diskriminerer mellom dem som oppga usann ID, og respondenter som oppga sann ID. 

(Bilde over) Eksempel på oppnådd nøyaktighet for en 3-minutt lang portabel ID test med IntegrityView© 

For å sikre et treffsikkert resultat, består testen av 5 deltester (Block 1-5) der respondenten skal gjennomføre ulike paringer av påstander i så høy hastighet som mulig. Testen har innebygget algoritmer for å identifisere forsøk på juks. 

Det finnes mer enn 300 vitenskapelig publiserte artikler som omhandler det teoretiske rammeverket testen bygger på, inkludert studier på varianter av IAT og aIAT. Forskere har gjennomført over 20 millioner tester på 27 språk siden 1998.
 

I motsetning til polygraftester og EyeDetect som kan teste flere spørsmål i samme test, kan IntegrityView (aIAT) kun teste ett tema-, eller ett selvbiografisk minne per test. Det er sjelden mulig å gjennomføre mer enn 2-3 tester pr person.
 

Studier har også dokumentert at aIAT / IntegrityView er i stand til å identifisere sanne selvbiografiske minner hos personer som har fått påvist Alzheimer / demente personer, selv om personene selv ikke er klar over- eller klarer å hente frem disse minnene selv. Disse og andre tilsvarende studier viser at IntegrityView testen tapper dypere inn i hjernen vår enn minner som vi ved våken bevissthet opplever at vi har.

​

Dette gjør av vi mener testen er bedre egnet enn andre kjente metoder som brukes til å vurdere personers troverdighet når for eksempel tester spørsmål om sovevoldtekt. I de sakene skjer det ofte at den som anklages for voldtekt (korrekt eller feil) hevder at han ikke kan huske at det har skjedd noe seksuelt, eller hevder at han våknet opp av at han hadde sex med offeret. Testen vil med større treffsikkerhet enn andre metoder kunne vise om respondenten hadde fysisk seksuell kontakt med offeret, og om seksuelle handlinger var viljestyrte. Det mest optimale i slike saker er å kombinere polygraftester med IntegrityView, der vi kan teste både den mistenkte og offeret. 

I forskningsstudiene på aIAT / IntegrityView er det gjennomført flere studier for å teste grensen for når testene kan/bør brukes, og i hvilke situasjoner testene ikke kan/bør brukes. Når man tester grensene for en test, vil noen studier naturlig nok vise lavere treffsikkerhet, fordi forskerne tester grensen- eller over grensen for hva testen kan gi treffsikre svar om. Gjennomsnittlig treffsikkerhet som oppgis her inkluderer også slike studier. Når testene kun brukes på problemstillinger vi vet at testene leverer høy treffsikkerhet, vil man også kunne forvente høyere gjennomsnittlig treffsikkerhet enn det som er oppgitt her.