HVOR TREFFSIKKER ER EN LØGNDETEKTORTEST?

Du har kanskje hørt eller lest at noen sier polygraftester ikke er treffsikre, mens andre sier at de er treffsikre. De aller fleste uttaler seg uten å vise til forskningen som finnes. Om du for eksempel leser på Wikipedia om polygraftester på flere ulike språk, vil du finne at det oppgis ulik treffsikkerhet for testene på nær sagt alle språk. De aller fleste steder mangler det henvisning til forskningsresultater på polygraftester. 

En av årsakene er at forskningen på polygraftester ikke har vert lett tilgjengelig. Amerikanske myndigheter og bransjeorganisasjoner ønsket tidligere å holde metoder og teknikker hemmelig. I dag er det ikke sånn. 

Det mange ikke er klar over, er at det finnes relativt mye forskning på polygraftester. Etter 2002 skjedde det et stort skifte innenfor fagfeltet, hvor blant annet American Polygraph Association og amerikanske myndigheters forskning på polygraftester ble vedtatt å måtte følge vitenskapelige kriterier for fagfellevurdering og publisering i vitenskapelige tidsskrift. 

Det finnes mange ulike typer polygraftester. Vi skiller i hovedtrekk mellom metodene "gjenkjennelsestester" og "løgntester". Under hver av de to metodene finnes det underkategorier, og i hver underkategori finnes det polygrafteknikker. De vanligst brukte polygraftestene er ulike typer løgndetektortester. Hver teknikk er ulik, og hver teknikk oppnår ulik treffsikkerhet i vitenskapelige studier.

Her følger en oversikt fra en meta-studie publisert 2012 over treffsikkerheten for teknikker som er godkjent brukt av medlemmer i American Polygraph Association. Gjennomsnittlig treffsikkerhet for de 5 mest treffsikre testene er 95,76 %, og 8 teknikker oppnår høyere enn 90 % treffsikkerhet. 

Kilde: APA Meta-Analytic Survey, 2012

CD = Correct decissions (korrekte avgjørelser). INC = Inconclusive (Tester hvor data ikke var tydelige nok til å kunne konkludere med at den som ble testet løy eller svarte sant). 

Når det for eksempel står "CD = .994, så betyr det at 99,4% av testene har konkludert korrekt. 

Treffsikkerheten for teknikkene i oversikten over, er beregnet ut fra 11 737 analyser av tester, som ble analysert av 295 ulike polygrafister. Studiene som er gjennomført er publisert i vitenskapelige tidsskrift som utfører falgfellevurdering ("peer review"). 

I alle disse 11 737 testene er "ground truth" bekreftet. Dvs forskerne har kunnet bekrefte med andre sikre bevismidler at den som ble testet, enten løy eller svarte sant i testene (For eksempel ved at politiet har funnet DNA eller videobevis etter at testene ble utført).

Dess mer og bedre data vi har fra en test, dess større sannsynlighet er det for at testen viser korrekt. I alle de vitenskapelig publiserte studiene som er inkludert i meta-analysen fra 2012 er det satt som kriterium at kun 3 serier med spørsmål skal inkluderes i analysen (for å standardisere og muliggjøre relevante sammenligninger). I daglig bruk bruker vi 3-5 serier med spørsmål som kan inkluderes i en analyse. Det medfører at vi får mer data, som både øker treffsikkerheten, og reduserer andel tester med "inkonklusiv" svar. 

 

Etter 2012 er det publisert flere vitenskapelige studier som styrker funnene fra meta-analysen som ble publisert i 2012. I tillegg har det skjedd videreutvikling for 3 av analyseverktøyene vi bruker. Både Horizontal Scoring System (HSS), Empirical Scoring System (ESS), og Objective Scoring System (OSS3) har gjennomført endringer som øker treffsikkerhet, og reduserer andel tester med inkonklusive svar. 

 

Vanligvis oppnår våre tester en treffsikkerhet i området 97 - 99.9%, og vi mener det i hovedsak skyldes at vi bruker god tid- , og mer tid enn mange andre polygrafister, på å sørge for at spørsmålene blir så gode som mulig. I tillegg har vi stort fokus på å avsløre forsøk på juks.

Utover polygraftesten bruker vi andre tester som kan kombineres med polygraftesten, og som er metodisk uavhengig av polygraftesten. Vi er i dag ett av få selskap i verden som kan tilby slike kombinasjonstester. 

Det er fullt mulig å oppnå statistisk forventet treffsikkerhet i enkelttester som er vesentlig høyere enn 99.9% for konklusive tester når vi bruker kombinasjonstester. ​

.